Den stille revolusjonen

2016-04-29

Grensen mellom lyd og støy er ikke alltid like klar. Hva som forstyrrer, stresser og sliter oss ut, varierer fra person til person og avhenger også av dagsformen. Det er derfor desto viktigere å si ifra om hvordan vi oppfatter samtaler, latter og summing på arbeidsplassen. Vi må snakke sammen om lyd.

Lisbeth Forsberg, ansvarlig for akustikk og miljømerking hos Kinnarps, mener at ”lydergonomi” er et forsømt område. Dette gjelder både på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig. Selv om det i nye bygninger er lagt stor innsats i arkitektur og innredning, er det ikke uvanlig at hele opplevelsen ødelegges av et uoverveid og irriterende akustisk miljø.

”Lyd er et svært komplisert område. For det første omfatter det avansert fysikk. For det andre er ikke lyd noe vi kan se eller ta på, noe som gjør den enkelt å glemme. Folk flest tenker sannsynligvis ikke på det akustiske miljøet som omgir dem, men vi vet at det påvirker helse, velvære og prestasjonsevne.”

Kinnarps var en pioner innen lydergonomi – måling av lyd på arbeidsplassen for å kunne skape bedre akustiske miljøer. Utviklingen begynte på 1990-tallet og bevisstheten rundt lyd har økt betraktelig de siste årene.

”Jeg tror at teknologisk utvikling, som innebærer at vi arbeider mer fleksibelt og i åpne landskap, har forflyttet det akustiske miljøet opp på agendaen. Hos Kinnarps har vi arbeidet med kollegaer i næringen for å utvikle felles standarder for måling av lydabsorbering i våre produkter.”

Forsberg viser til at det finnes lover som omfatter støy som er skadelig for hørselen, men når det gjelder lyd som ”bare” er irriterende, er grensene mer uklare.

”Vi vet at lyd påvirker prestasjonen vår i svært stor grad, at det kan forårsake stress, hodepine og konsentrasjonsproblemer, men også fysisk smerte i skuldre og nakke. Samtidig er lyd selvsagt uunngåelig på arbeidsplassen. Det kan faktisk også oppfattes som en positiv ting at kollegaene diskuterer, ler eller spiller musikk. Total stillhet er ikke alltid nødvendigvis det beste. All lyd er ikke støy. Og det finnes faktisk lyder vi ønsker, og har behov for å høre så godt som mulig. Hva som oppfattes som irriterende, er subjektivt. Vi har alle forskjellig grad av følsomhet. Det kan også variere fra dag til dag. Hvis vi er trøtte eller er stresset, eller hvis arbeidsoppgaven krever svært høyt konsentrasjonsnivå, kan en kollegas latter eller telefonsamtale irritere oss mer enn vanlig”, sier Forsberg.

Så hvordan kan vi skape et godt akustisk miljø? Ettersom lydfølsomhet kan variere mellom personer, dager og arbeidsoppgaver, er et fleksibelt miljø med flere forskjellige lydlandskap den beste løsningen. En god måte å begynne på, er å få hjelp av en ekspert til å analysere forbindelsen mellom arbeidsprosesser og miljøet, foreslå hvordan unødvendige forstyrrelser kan fjernes og hvilke andre lydabsorberinger som kan være nødvendig. Dette omfatter både spesialdesignede produkter som ulike typer bordskjermer, skjermvegger og veggskinnesystemer, samt å se på det helhetlige miljøet for å finne en god balanse ved å bruke naturlige lydabsorbenter som gardiner, tepper og møbler.

”Mitt råd er å alltid begynne med grunnleggende møblering som du deretter kan justere når lokalet er tatt i bruk. Det er bare da du kan vite hvordan lyden er. Fordelen med skjermer, bortsett fra det at de er støydempende, er at de gjør kontoret fleksibelt og enkelt å tilpasse til nye behov”, sier Forsberg.

Det er spesielt viktig å skjerme av maskiner og områder som er støyende, summende eller med noe høyere lydnivå, for eksempel skrivere, heiser, gangveier, kantiner og resepsjonsområder. Skjermer mellom arbeidsplasser demper lyd i et kontorlandskap uten å gå på bekostning av fordeler som økt samvær og kommunikasjon. Atskilte rom for kortere og lengre møter bidrar også til et bedre akustisk miljø.

”Du kan også påvirke noen ting med din egen atferd. Hvis du skal ha en lengre telefonsamtale, kan du bevege deg litt bort. Det er også viktig å huske at vi har en tendens til å snakke høyere i telefonen enn det som er nødvendig. En lavmælt samtale er selvsagt mindre irriterende enn en høyrøstet samtale”, sier Forsberg.

Det er mye som kan gjøres med det akustiske miljøet hvis vi bare legger merke til det og blir oppmerksomme på hvordan det påvirker oss. Det aller beste er selvfølgelig at arkitekten har kunnskap om lyd og planlegger det akustiske miljøet på bygningens utformingsstadium.

”Jeg har vært vitne til flere miljøer der akustikk ble helt oversett i konstruksjonen. Det kan være svært vanskelig å korrigere i ettertid. Det er derfor det er viktig å øke bevisstheten rundt lyd og hvordan den påvirker oss”, sier Forsberg og legger til:

”Jeg ser mange positive tegn på at ting utvikler seg i riktig retning. Det er en stille revolusjon på vei.”