KINNARPS TRENDRAPPORT DEL 2. FRA FAST TIL TRÅDLØST

2013-09-26

Teknologien utvikles i et rasende tempo. Hva betyr dette for samfunnet, arbeidsplassene våre og enkeltindivider, når vi hele tiden er tilkoblet og tilgjengelige? Kinnarps ser nærmere på et samtidsfenomen som kommer til å forandre alt – og vi har bare sett begynnelsen.

Pling!
Det er midt på natten, og en innkommende e-post blinker på jobbmobilen din. Du klarer ikke la være å sjekke hvem som har sendt meldingen. Kjenner du deg igjen? Du er absolutt ikke alene. Ifølge en undersøkelse fra forsikringsselskapet BKK i Tyskland oppgir 84 prosent av tyskerne at de er tilgjengelige utenfor den ordinære arbeidstiden. Hele 51 prosent sier dessuten at de er det døgnet rundt.

Den teknologiske utviklingen har endret samfunnet fundamentalt i løpet av bare noen få år. Uansett hvor vi befinner oss, flyter arbeid og fritid sammen. I dag er det for eksempel en selvfølge for de fleste flyselskap å gi sine reisende tilgang til wi-fi. Vi sjekker inn, lener oss tilbake og fortsetter å lese Excel-ark, skrive rapporter og betale fakturaer med datamaskinene våre, mens vi suser videre mot reisemålet i 10 000 meters høyde. Tenk at det bare er 12 år siden USAs president, George Bush, ble tvunget til å lande med Air Force One, fordi han om morgenen 11. september 2001 ikke fikk kontakt med Pentagon fra luften.

Dette setter saker og ting i perspektiv. Samtiden oppdaterer seg selv i en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner. Noen er mer fantastiske enn andre: Google lanserte nylig en ansiktsdatamaskin som i formen ser ut som et par vanlige briller, men som utfører kommandoer. I tillegg til at du kan gjøre praktiske ting som å be brillene låse opp dører eller la dem stå i kontakt med belysningen på kontoret, kan du også dokumentere hverdagen og dele dine opplevelser i sanntid med venner og arbeidskolleger. Hva dette innebærer for morgendagens møter, kan vi knapt forestille oss. Mine øyne blir dine, og nærmere et annet menneske kan man knapt komme. Den trådløse æraen er her.
- Innen fem år kommer båndbredden til å være så stor at vi ikke lenger kommer til å trekke datakabler i husene, sier Martin Cook, leder for Interior and Graphic Design Group, BDP Storbritannia.

Og det som er enda bedre er at teknologien nå er til for alle. Sammenlignet med hvordan det var for bare noen år siden, da det krevdes omfattende håndbøker og kompliserte koder bare for å kunne skrive en tekst på datamaskinen, har teknologien blitt så enkel og brukervennlig at kunnskapsbarrierene er utvisket. Pek og trykk!
– Den økende bruken av trådløse enheter gir en utrolig fleksibilitet på arbeidsplassen og når det gjelder hvordan mennesker kan samarbeide med hverandre. Vi er ikke lenger begrenset av plassering, og kan i prinsippet arbeide hvor som helst. Det er noe vi også må tenke på når vi utformer arbeidsplasser, sier Ian Weddell, Commercial Manager hos Kinnarps Storbritannia.

For enkeltindividet skaper dette en ny type frihet, utenfor tidspunkter og stemplingsur. Ifølge undersøkelsesbyrået YouGov mener 30 prosent av arbeidstakerne i Storbritannia at fleksibilitet i arbeidet gjør dem mer produktive, og 43 prosent merker at arbeidet blir mindre stressende.
Men innebærer dette at kontoret kommer til å dø ut? Nei, absolutt ikke. Kontoret holder derimot på å tilpasses og oppdateres for å tilgodese morgendagens behov.
– Arbeidet blir mer mobilt, flere kommer til å jobbe andre steder enn på kontoret, men langt fra alle kommer til å ha hjemmekontor. Det kommer fortsatt til å være behov for kontorplasser, sier Beata Osiecka, adm. dir. i Kinnarps Polen.

Til syvende og sist handler dette naturligvis om at teknologien må endres, men den menneskelige hjernen er fortsatt den samme. For å kunne utvikle ideer og gi en bedrift den kreative høyden som kreves må vi fortsatt møtes og snakke sammen. Slik dynamikk og faste punkter er helt nødvendig for at en bedrift skal overleve. Et nyskapende eksempel på dette er trenden med kontorhotell. I Stockholm finnes blant andre United Spaces og Nummer 18, der bedrifter deler lokaler og ”overhead-kostnader” med hverandre. Fordelene er åpenbare: Kontorarealet utnyttes maksimalt, samtidig som det oppstår spennende møter og nye forretningskontakter når mennesker med ulik bakgrunn og erfaring føres sammen.

Men det nye, frie arbeidslivet innebærer også at det stilles helt andre krav til både ledelse og arbeidstakere. I dag tar mange vitenskapelige rapporter for seg fenomener som ”Internet addiction disorder” og ”Crackberry-effekten”, det vil si mobiltelefonens avhengighetsdannende virkning. I Tyskland har flere foretak, deriblant Volkswagen, valgt å stenge e-postserverne etter normal arbeidstid. Den tyske arbeidsmarkedsministeren Ursula von der Leyen vil til og med gå ett skritt lengre. I fjor etterlyste hun tydeligere regler mot at ansatte ikke skal behøve å føle seg tvunget til å svare på e-post på fritiden.
– Akkurat som det finnes regler for bruk av hjelm på en arbeidsplass, eller at en strømkabel ikke skal ligge i veien, må det også være et psykisk vern, sier Ursula von der Leyen.

Man kan kanskje tenke seg at dette er en utvikling som til en viss grad kommer til å bli selvregulerende, i det minste blant yngre generasjoner.
– Her i Norge kan jeg se en tydelig trend mot at folk slutter å snakke i mobiltelefonen på t-banen, på bussen og på offentlige steder. Dette er en innlæringsprosess på samfunnsnivå. Den yngre generasjonen får bedre opplæring og gjøres mer bevisst på sosiale medier og hvordan de kan brukes uten å bli en byrde i samfunnet, sier Liv Tveter, adm. dir. for Kinnarps i Norge.

Sitat
”Den økende bruken av trådløse enheter gir en utrolig fleksibilitet på arbeidsplassen og når det gjelder hvordan mennesker kan samarbeide med hverandre.”

 

VISSTE DU DET?

• Da Neil Armstrong i 1969 satte kursen mot månen med Apollo 11, var det mindre datakraft i hele raketten enn det som i dag finnes i en vanlig smarttelefon.

• En svensk studie som ble gjennomført av Kairos Future for Manpowers regning, viste at bare 25 prosent av deltakerne mener at de får dekket teknologibehovene sine på arbeidsplassen.

• Å ha tilgang til internett er så viktig at FN i 2012 tok det inn i listen over menneskerettigheter.