KINNARPS TRENDRAPPORT Del 3. Fra bronse- til sølvsamfunn

2013-10-24

At vi blir friskere og friskere og lever stadig lenger, kan vel ikke være noe annet enn gode nyheter? Nja. De på 65-pluss må også forsørges. Løsningen bør være enkel: I dag vil de fleste faktisk fortsette å jobbe lenger når de blir eldre. Men da må arbeidsmiljøet tilpasses, og eldres kompetanse må tas vare på.

De som ble født på 1940-tallet nøyer seg ikke med å mate duer. De vandrer i Dolomittene, lærer seg Photoshop og fransk, og realiserer seg selv.
- Jeg tror det ligger noe i uttrykket om at 60 er det nye 40. Jeg pleier å si det halvveis som spøk, men faktum er at jeg fortsatt føler meg som jeg er 30, sier Derek Barker, 61 år gammel administrerende direktør i design- og arkitektbyrået Haskoll i Storbritannia.

– En gammel ungdom, det er meg! Vi vil gi et moderne inntrykk, og det tror jeg gjelder så vel klær som møbler og farger, fortsetter han.
Stadig flere eldre synes at de har mer å gi lenge etter 65-årsdagen. I en undersøkelse der mer enn 1000 personer fra ulike generasjoner ble spurt, svarte nesten åtte av ti personer født på 1940-tallet at de mente at de kunne arbeide etter å ha fylt 70 år. Blant de som svarte i generasjon X (personer født mellom 1961 og 1979) var andelen enda høyere.

Hvis det viser seg at de fleste ikke bare er forberedt, men også vil jobbe lenger når de blir eldre, vil det løse en av velferdssamfunnets vanskeligste ligninger: Hvordan stadig flere eldre skal forsørges av stadig færre yngre. ”Det finnes ulike strategier for å møte og løse disse utfordringene, men det er ingen av dem som kommer i nærheten av betydningen av at vi jobber mer og lenger”, skriver Mårten Blix, sekretær og sakkyndig i den svenske regjeringens fremtidskommisjon, i en debattartikkel.

Oppfordringen er i hvert fall hørt på ett hold – av artikkelforfatterens far. Hans Blix fylte 85 år i juni, og pendler til Abu Dhabi i sin rolle som kjernekraftrådgiver for regjeringen i De forente arabiske emirater, er medlem i Vattenfalls råd for kjernekraftsikkerhet, formann i en internasjonal komité for Tsjernobyl-reaktoren og skribent i nyhetsmagasinet Fokus, blant annet.
Hans Blix er kanskje ekstrem, men langt fra unik.

– Vi ser at den eldre arbeidsstyrken kommer til å jobbe lenger i fremtiden. Her gjelder det å utnytte deres kunnskap og erfaring. Jeg tror at erfaringen til de som ble født på 1940-tallet gir støtte til den yngre generasjonen, samtidig som generasjon Y* kan formidle en følelse av å være "cool, connected, online" til sine eldre kolleger, sier Ian Weddel, commercial manager i Kinnarps Storbritannia.

Men hva kreves for at den eldre generasjonen skal føle seg ettertraktet og velkommen, og ikke som Jack Nicholsons rollefigur i Hollywood-filmen "About Schmidt" venter forgjeves på at etterfølgeren skal spørre om gode råd etter å ha overtatt? En nøkkelfaktor er antakelig vårt syn på eldres kompetanse. Om de oppfattes som et hinder for å slippe inn en ny generasjon, blir motbakken lang. Hvis innstillingen i stedet er at ulike aldersgrupper kompletterer hverandre på en arbeidsplass, blir utsiktene lysere.

Faktum er at de eldre generasjonene blir mer og mer attraktive og rekruttere. I USA er det ikke uvanlig at nyhetsanker på TV har fylt 75 år. Eldre rådgivere inngir respekt hos kunder. I Tyskland finnes rekrutteringsplattformer som "Erfahrung Deutschland" og "AgeBroker" som formidler profesjonell hjelp fra eldre eller pensjonerte spesialister. De blir genuint satt pris på for sine kunnskaper og tanker. Men hvordan vi skal motivere eldre til å fortsette å jobbe, handler også om praktiske, konkrete aspekter. Inkluderende design. Bedre belysning. Ergonomiske møbler. Tilgang til hørselshjelpemidler.
– Vi er for første gang fire generasjoner på arbeidsplassene, og dette innebærer at alle må trives og finne sine egne og individuelle måter å jobbe på. Det er viktig å tenke på at en 70-åring og en 20-åring har helt ulike krav til arbeidsplassen, sier Henrik Axell, konseptutvikler av Kinnarps aktivitetsbaserte arbeidsmiljø.

Vi må imidlertid ikke glemme at ambisjonen om å arbeide i høyere alder ikke deles av alle yrkesgrupper, av ulike årsaker. Viljen og mulighetene til et aktivt yrkesliv på den andre siden av 70-årene er sannsynligvis større for en arkitekt enn for en dreier. Men i takt med at vi beveger oss mot en tankeøkonomi, der tungt kroppsarbeid ofte erstattes av maskiner og intelligens er viktigere enn muskler, øker andelen jobber som det er mulig å utføre i høy alder.

Hvis man i en slik verden forener eldre generasjoners erfaring med unges evne til å tenke nytt, burde forutsetningene for et godt resultat øke.
– Jeg tror at vi har en fascinerende tid foran oss. Det kommer til å finnes flere sølvhårede mennesker som er friske enn i den forrige generasjonen. For mange av dem, inkludert meg selv, er jobben en livsstil, og jeg kommer aldri til å ville gå av med pensjon, sier Martin Cook, leder for Interior and Graphic Design Group, BDP Storbritannia.

 

Visste du at...

...de som er 50 år gamle i dag, kommer til å leve fem år lenger enn menneskene i den forrige generasjonen.

...andelen personer i arbeidsfør alder (15–64 år) i EU kommer til å bli halvert innen år 2060.

…76 prosent av de spurte i generasjon Y* i en undersøkelse etterspurte mentorer.

 

* Definisjonen på hvilke årskull som regnes som generasjon Y varierer, men det som kjennetegner dem er blant annet at mobiltelefoni og personlige datamaskiner har eksistert i nesten hele deres liv, og at internett har vært vanlig siden de var unge