YOUR BODY. OUR CONCERN.

Du har bare en kropp. Den kroppen bryr vi oss om.

SMÅ STEG MOT STOR UTVIKLING

ERGONOMI HAR LIGGET KINNARPS varmt om hjertet siden 1942, og har gjennomsyret alt fra brukervennlige konstruksjoner til treffsikre helhetsløsninger. Det var Jarl Andersson, en av grunnleggere, som selv gikk i bresjen for den ergonomiske tenkningen. Som den oppfinneren han var, var han alltid på leting etter små detaljer som gjorde stor forskjell. Han sørget for at Kinnarps, som en av de tidligste aktørene, allerede tidlig på 50-tallet begynte å samarbeide med ergonomer. Her er en liste over noen av de viktigste årene i Kinnarps' utvikling av ergonomiske løsninger.

De siste årene har utviklingen og tilbudet av ergonomiske løsninger nærmest eksplodert. I dag kan du med Kinnarps' hjelp finne holdbare alternativer for de fleste arbeidsmiljøer. Både samtidens og fremtidens arbeid byr på mange utfordringer, men vi vet at design og ergonomi i stadig større utstrekning går hånd i hånd. Det gjør det lettere å velge ergonomiske produkter som fremmer velværet på jobben. Vi vet også at Jarl Anderssons arv og nysgjerrighet for funksjon og brukervennlighet lever videre hos dagens og morgendagens Kinnarps.

SMÅ STEG MOT STOR UTVIKLING
VI LEVER SOM VI LÆRER

ERGONOMI HANDLER OM HELE MENNESKET – OG HELE FORETAKET. I ALLE FALL NÅR DET GJELDER KINNARPS. SAMTIDIG SOM FORETAKET UTVIKLER, PRODUSERER OG SELGER INNREDNING TIL ANDRE ORGANISASJONER, ER DET JO SELV OGSÅ EN STOR ARBEIDSPLASS. MED LIKE HØYE KRAV TIL ERGONOMI SOM ALLE ANDRE, ELLER HØYERE.

HELHETSERGONOMI

HELHETSERGONOMI

I dag handler Kinnarps' ergonomiarbeid snarere om velvære og helse enn om møbler. Vi setter mennesket i fokus med individuelt tilpassede arbeidsmiljøer.

Ergonomi er så mye mer enn å stå, bære og sitte riktig. For oss i Kinnarps innebærer ergonomi først og fremst å føle seg vel på jobben – i hode, kropp og sjel. Vi vet av erfaring at det finnes like mange behov som det finnes medarbeidere på en arbeidsplass. Derfor tar vi utgangspunkt i forutsetningene til hver enkelt person.

Vi er eksperter på å skape miljøer som fremmer velvære i alle aspekter. Gjennom fleksible løsninger, innovativ teknologi og intelligente kombinasjoner av stoler, bord, belysning, fargebruk og lyddempende tiltak skaper vi en helhetsergonomi som er skreddersydd for brukeren. Fleksibilitet, bevegelighet og variasjon er våre nøkkelord for det som er viktigst for oss: Å fylle kvadratmeterne hos kundene våre med god helse!

VI LEVER SOM VI LÆRER

ERGONOMI HANDLER OM HELE MENNESKET – OG HELE BEDRIFTEN. KINNARPS UTVIKLER, PRODUSERER OG SELGER INNREDNING, MEN ER OGSÅ EN STOR ARBEIDSPLASS. MED HØYERE KRAV TIL ERGONOMI ENN DE FLESTE.

– JA, JEG TROR NOK VI HAR HØYERE AMBISJONER enn de fleste foretak når det gjelder ergonomi, sier produksjonsansvarlig Anders Hermansson. Vi vet bedre enn de fleste hvor viktig det er med ergonomi for at mennesker skal ha det bra og prestere.

Det høye ambisjonsnivået gjennomsyrer hele prosessen – fra produksjon til leveranse. På Kinnarps-fabrikken i Jönköping er en ny produksjonslinje for montering av stolunderstell nylig satt i drift. Understellene kommer automatisk i riktig vinkel for montering, slik at de ansatte slipper å arbeide i unaturlige, slitsomme stillinger. Et typisk eksempel på Kinnarps' systematiske arbeid der ergonomien gjennomsyrer alt.

FORTSETTER Å UTVIKLE
Deler av Kinnarps-fabrikken har hev- og senkbare gulv for å gi riktig arbeidshøyde uansett hvor høy man er. Medarbeiderne kan velge om de vil sitte eller stå ved stasjonene sine. Lyset er planlagt slik at det verken skygger eller blender, lyden slik at man kan snakke med vanlig stemme og verktøyet er lett tilgjengelig og tilpasset til arbeidet. Dobbelkommandoer hindrer klemskader, og alle tunge manuelle løft er erstattet av maskinløsninger.

Anders Lundahl er fornøyd.
– Jo, jeg er fornøyd i den betydningen at produksjonsmiljøet har blitt riktig bra, men det er fortsatt ting som kan bli enda bedre. Vi fortsetter å utvikle de ergonomiske løsningene våre, og lever som vi lærer.

COLOURWISE

TRENDBAROMETERET PEKER RETT OPPOVER FOR INDIVIDUELT UTFORMEDE KONTORER. DET FREMMER BLANT ANNET KREATIVITETEN, EFFEKTIVITETEN OG TRIVSELEN PÅ JOBBEN. MULIGHETENE TIL EN MER PERSONLIG ARBEIDS PLASS ER UENDELIGE – BARE BEHOVET OG FANTASIEN SETTER GRENSER. MED ÅPENT SINN OG FARGE KOORDINERTE INTERIØRER, BYGD OPP AV KINNARPS-KONSERNETS VAREMERKER KINNARPS, DRABERT, MARTINSTOLL, MATERIA, SKANDIFORM OG NC NORDIC CARE TILBYR ET BREDT SORTIMENT AV ERGONOMISKE DESIGNMØBLER SOM INSPIRERER TIL FORANDRING.

FUNCTIONAL FOOD

Interessen for functional food – mat som optimerer kroppens funksjoner, er sterkt økende. Vi tok kontakt med Anneli Hallberg, kokk, helsecoach og personlig trener, som forteller mer om hvordan vi kan få det bedre.

Begrepet FUNCTIONAL FOOD oppsto i Japan på 80-tallet. Kort fortalt innebærer det at man spiser mat som virkelig gir kroppen det den trenger.

– Vi tenker ikke alltid på at det vi spiser skal hjelpe alle kroppens celler, muskler, hjerte og hjerne til å fungere på en optimal måte uten komplikasjoner, sier Anneli Hallberg. Vi vil være friske og velfungerende, men spiser mat som ikke gir kroppen det den trenger.

Velkjente matvarer innen functional food er meieriprodukter med nyttig bakteriekultur, fiberrike brød- og pastaprodukter og margarin med sunt fett av typen omega 3-fettsyrer. Men å “legge til funksjonalitet” er også en god måte å selge flere produkter på. Bønner, nøtter og grønnsaker er ypperlige eksempler på naturlig funksjonelle matvarer.

PLANLEGG MATEN DIN
Hjørnesteinene i et godt kosthold er å spise regelmessig, spise frokost, spise mye grønnsaker og drikke vann. Begrense sukker, halvfabrikata og alkohol. Øk inntaket av grønnsaker og reduser mengden kjøtt og raske karbohydrater.

– Godt kosthold handler om planlegging. Bruk 30 sekunder på å tenke gjennom morgendagens mat, så blir det lettere å holde seg til planen.

LYTT TIL KROPPEN DIN
Skaff deg kunnskap om functional food på nettet eller via en diett- eller kostholdsrådgiver. Anneli oppmuntrer også alle til å lytte til kroppens signaler.

– Som individ vet man ofte best hvilken mat man føler seg bra av – hvis man lærer seg å kjenne etter. Følg med på hvordan tarmene har det, hvilken mat som holder humøret i sjakk, og tenk over hvordan du spiser. Da er du et godt stykke på vei.

TREN DEG FRISK

Kroppen din trenger mer enn ergonomiske møbler for økt velvære. Spesialsykepleieren og treningsentusiasten Angelica Bauer har full kontroll på hverdagsmosjonen som utgjør en forskjell.

De små endringene i hverdagen utgjør den store forskjellen, sier Angelica Bauer. Som å innføre nye rutiner i tilværelsen, som takket være kontinuitet og planlegging blir et aktivt valg for en bedre helse. Effektivt som i ”stor effekt, liten anstrengelse”, men også i tid. For hverdagsmosjon er og skal være enkel – både å utføre og å få tid til.

– Ta sykkelen til jobben, gå av bussen en holdeplass for tidlig, eller ta en rask spasertur i lunsjen. Bytt ut kaffen med litt frisk luft, og velg trappene i stedet for heisen. Reis deg opp med jevne mellomrom hvis du har en stillesittende jobb. For den som vil rense hodet i lunsjen, anbefaler Angelica intervall- eller sirkeltrening.

– Det er kort og intensivt, men gir likevel god allroundtrening. Intervalltrening kickstarter kroppen og gir raske resultater, forutsatt at du tar deg helt ut. Start rolig hvis du er nybegynner, men vær aldri redd for å utfordre deg selv. Da blir du sterkere, mer utholdende og får synlige resultater. De andre gevinstene av en mer aktiv hverdag kommer du til å merke mye tidligere.

Med kroppen som det viktigste redskapet
FUNCTIONAL FOOD
“VI TENKER IKKE ALLTID PÅ AT DET VI SPISER, ER DET VI BESTÅR AV.”
TREN DEG FRISK
FRA SKRIVEBORD TIL SACCO

Med kroppen som det viktigste redskapet

Ergonomi er på sitt beste når vi kan tilpasse arbeidsmiljøet slik at det gir optimalt resultat for både oss selv og oppgaven som skal utføres. For å gjøre det, må vi forstå en del om den makeløse kroppen vår. Lena Lehmann, ergonom og fysioterapeut forteller oss hva.

BEVEGELSE
Mennesker er på alle måter skapt for bevegelse, og funksjonene våre – fra nervesystem til forbrenning – er avhengige av at vi beveger oss. Derfor må vi skape ergonomiske miljøer med fleksible og tilpasningsdyktige arbeidsredskaper og møbler som gir forutsetninger for fysisk aktivitet.

INNHENTING
Innhentingen er like viktig som aktiviteten. Det holder ikke å ta fri noen uker i året – aktiv hvile er nødvendig hele tiden. Av anstrengelser kommer avspenning, og omvendt. Et godt arbeidsmiljø skaper forutsetninger for å kunne hente seg inn i løpet av arbeidsøkten.

RYGGEN
Ryggradens anatomiske oppbygning har en S-lignende form som vi skal strebe etter å beholde i størst mulig grad når vi sitter. Det gjør vi ved hjelp av både ergonomisk utformede stoler samt ved å variere arbeidsstillingen mellom sittende og stående.

NAKKE OG SKULDRE
God ergonomi for nakke og skuldre er å skape miljøer der vi kan jobbe med avslappet nakke og skuldre, ta regelmessige pauser og variere arbeidsstillingen for å sette i gang blodsirkulasjonen og tilby et godt innemiljø med god belysning. Møblenes utforming og individuelle tilpasninger gir forutsetninger for fordelaktig belastning.

HENDER OG ARMER
Kontorarbeid er som regel ikke tungt arbeid, men de samme små bevegelsene i hender og underarmer gjentas ofte i løpet av en arbeidsøkt. Denne typen overbelastning forebygges ved hjelp av gode arbeidsredskaper og ved å skifte arbeidsstilling med jevne mellomrom.

FRA SKRIVEBORD TIL SACCO

I DAG FINNES DET LIKE MANGE MÅTER Å JOBBE PÅ SOM DET FINNES ANSATTE. ULIKE GENERASJONER STILLER ULIKE KRAV TIL ARBEIDSMILJØET. DEN PERFEKTE ARBEIDSPLASSEN SKAL STIMULERE BÅDE KREATIVITET OG FLEKSIBILITET – UTEN AT DET GÅR UT OVER ERGONOMIEN.

EN GANG VAR SKRIVEBORD, robuste kontorstoler og ovale konferansebord den selvfølgelige måten å innrede et kontor på. Mange arbeidsplasser ser fortsatt slik ut, men i dag jobber mange av oss like godt i sofaen eller i saccosekken. De fleste er enige om at et variert kontormiljø gjør underverker for kreativiteten. Noen av verdens største og raskest voksende selskaper som Google, Microsoft og Spotify, hylles for sine sprø kontorer med hengekøyer, TV-spill og bordtennisbord.

Jane Ahlin, ergonom hos Ergo@Work og styreleder i Ergonomi & Human Factorssällskapet Sverige, anbefaler ikke at man kaster alle skrivebordene til fordel for puterom og ballrom. Ifølge en undersøkelse utført av Kinnarps og United Minds, ønsker fire av fem kontorarbeidere tilgang til ergonomiske arbeidsmøbler. Fire av ti arbeider stående hver uke, og annenhver kontorarbeider ønsker hjelp fra en ergonom. Synet på arbeidsmiljø skiller seg mellom ulike generasjoner, der de eldste er mest tradisjonelle med fokus på ergonomi og fred og ro. 76 prosent av kontorarbeiderne i alderen 51–69 år synes det er viktig å ha eget kontor, mens mindre enn halvparten av personene mellom 15 og 35 synes det er et viktig spørsmål.

Men bevisstheten øker også der, mener Jane Ahlin:– Jeg syntes det var større forskjell før. Før var unge mennesker “udødelige”, men i dag er man mer bevisst. Mange har merket muskeltretthet selv, eller har personer som opplever dette rundt seg, og da blir man mer oppmerksom på hvordan man har det når man arbeider.

”HEMMELIGHETEN ER ALLTID Å HA MENNESKER, VÅRE LIV OG DET VI GJØR I TANKENE.”

FREMTIDENS MENNESKE I SENTRUM

Hvilken rolle spiller arbeidsplassens utforming for kreativiteten vår? Atferdseksperten og ergonomiforskeren Rob Stuthridge vet med sikkerhet at det gjelder å sette mennesket i sentrum.

Vi går fra et forutsigbart og regulert arbeidsliv til en arbeidshverdag preget av forandring. For å takle dette nye, uforutsigbare og friere arbeidslivet, må individer, organisasjoner og hele samfunnet være på hugget.

– Vi mennesker er kreative og innovative skapninger av natur, men på jobben har vi større eller mindre muligheter til å få utløp for disse egenskapene. Vi har færrest muligheter på arbeidsplasser som preges av kontroll, rutiner og redsel for forandring, sier Robert Stuthridge.

USIKKERHET ER BRA FOR UTVIKLING
Han mener at det fysiske miljøet ofte gjenspeiler arbeidsplassens kultur. Det kan hindre eller stimulere kreativitet og hjelpe eller hindre organisasjonen i å utvikle sitt fulle potensial. De mest fremgangsrike organisasjonene er positive til endring, oppmuntrer til nytenkning og bruker design til å stimulere diskusjoner, innovasjonskraft og utvikling.

FOR HJERTE OG HJERNE
Fremtidens virksomheter må forstå at ergonomi ikke bare handler om hvordan vi sitter, står og bærer, men om en helhetlig tenkning rundt organisasjon, teknologi og menneske. Arbeidsplassens utforming er et viktig verktøy for å ivareta individets potensial.

– Et arbeidsmiljø skal være tiltalende for både hjerte og hjerne. Uten å inngå kompromisser med funksjon, må arbeidsplasser ta utgangspunkt i faktiske mennesker – hvem de er og hva de klarer både individuelt og som kollektiv. Vi må skape personsentrerte arbeidsplasser der arbeidet tilpasses til individet, snarere enn tvert om.

SAMMENHENGEN MELLOM KONTORTYPE, HELSE OG PRESTASJON
FREMTIDENS MENNESKE I SENTRUM
FUNKSJON, SKJØNNHET OG HOLDBARHET

SAMMENHENGEN MELLOM KONTORTYPE, HELSE OG PRESTASJON

Alle har opplevd hvordan arbeidsmiljøet påvirker humøret, trivselen og kvaliteten på arbeidet vi gjør. I sin avhandling undersøker Aram Seddigh hvordan kontortype, helse og prestasjoner henger sammen.

FLERE OG FLERE tilbringer dagene i kontormiljøer, noe som innebærer at flere og flere har opplevelser, meninger og erfaringer med ulike typer kontorer. Én ting er å mene og gjette, noe annet å måle i hvilke miljøer vi faktisk har det best og jobber best. Det sistnevnte har Aram Seddigh gjort i doktoravhandlingen ”Office type, performance and well-being”, som ble lagt frem ved psykologisk institutt på Stockholms Universitet. I den omfattende avhandlingen undersøker han blant annet om kontortypen påvirker de ansattes helse og prestasjoner – og i så fall hvordan.

EN MYTE AT EGET ROM ER BEST
– Mange mennesker tror at et eget rom alltid er mest fordelaktig for dem, men målt i virkeligheten er forskjellen ikke så stor sammenlignet med andre kontortyper. Kognitive tester av minnefunksjon viser at medarbeidere som sitter i cellekontorer påvirkes mest av forstyrrelser, mens personer i små eller middels store kontorlandskap klarer seg bedre. Kanskje fordi de har lært å konsentrere seg til tross for at de blir distrahert, eller fordi det separate kontoret ikke brukes på riktig måte.

UNDERSØKER MER FLEKSIBILITET
I dag handler kontorinnredning mindre om å møblere, og mer om å ha et helhetlig perspektiv på organisasjonens prosesser og arbeidsmetoder. Aram Seddighs videre forskning fokuserer på hvordan fleksible og aktivitetsbaserte kontorer påvirker oss. De store, historiske trendene har lenge gått mot at vi lever og arbeider mer fleksibelt, og den utviklingen kommer bare til å fortsette.

– Valgmuligheten som skapes av det aktivitetsbaserte kontoret, kan være positiv for medarbeiderne. Det gir en følelse av kontroll, som fører til økt trivsel og mer effektivt arbeid. Men økt valgfrihet stiller også nye krav til selvledelse i organisasjonen. Ved overgangen fra for eksempel eget rom til aktivitetsbasert kontor må ledelsen skape en god endringsprosess der de ansatte er involvert og delaktige. En sikker måte å bidra til både helse og prestasjon på.

FUNKSJON, SKJØNNHET OG HOLDBARHET

Arkitekter ser ofte ergonomi som et nødvendig onde snarere enn en kreativ mulighet, mener arkitekt Giuseppe Boscherini. Han vil knytte arkitekturen tydeligere til menneskers hverdag, og la ergonomiperspektivet gjennomsyre designerens visjon.

Arkitektur defineres som samspillet mellom funksjon, skjønnhet og holdbarhet. Diskusjonen om hvor tyngdepunktet skal ligge er minst 2000 år gammel, men er fortsatt aktuell. Når ergonomiperspektivet tas inn i ligningen, stilles spørsmålet på spissen. Skal arkitekturen gi etter for ergonomien, skal ergonomien styre arkitekturen – eller kan de ulike områdene samvirke, kanskje til og med hente næring fra hverandre?

– For meg finnes det ingen motsetning mellom ”god arkitektur” og ”god ergonomi”. Tvert imot vil jeg si at de henger tett sammen, og begge tar utgangspunkt i mennesket. I bunn og grunn handler arkitektur og ergonomi egentlig om det samme, sier Giuseppe Boscherini.

TENK PÅ MENNESKET
Giuseppe Boscherini vil at bygninger og innredninger skal være tydelig forankret i hvordan vi mennesker faktisk lever, beveger oss og arbeider. Arkitektur skal altså, akkurat som ergonomi, bidra til at mennesker har det godt i både kropp og sjel.

– Hemmeligheten er å alltid ha mennesker, våre liv og det vi gjør i tankene. Jeg pleier å snakke om design som en prosess som må være åpen og mottakelig for sanseinntrykk. Det er bare gjennom å forstå de fem sansene våre vi arkitekter og designere kan skape miljøer som er lydhøre for menneskers behov. Og slike miljøer blir også automatisk gode ut fra et ergonomisk perspektiv.

VERDENSTRENDER
”MIKROPAUSER OG KORTE PAUSER TIL Å HENTE SEG INN I LØPET AV DAGEN HAR BETYDNING FOR HVORDAN DU FØLER DEG.”

VERDENSTRENDER

STEFAN NILSSON – EN AV SVERIGES LEDENDE TRENDEKSPERTER – HAR ALLTID EN FINGER I LUFTEN. SLIK SER HAN PÅ UTVIKLINGEN INNEN ERGONOMI.

Trender og ergonomi føles kanskje ikke så selvfølgelig. Som oftest tenker man på trender som kortsiktige løsninger, og på ergonomi som effektivitet og velvære på kontoret. Men ergonomi følger naturligvis også tidens ånd.

Historisk har kontoret endret seg. Etter første verdenskrig kom de første løsningene for forholdet mellom mennesker og maskiner. På 70-tallet kom de ergonomiske stolene. På 90-tallet kom datamaskinene, og rundt årtusenskiftet eksploderte mulighetene med mobilt arbeid.

Flere trender er høyaktuelle nå. Den første er helsetrenden, som eksploderte i 2015. Helt plutselig skulle alle ta en løpetur i lunsjen, og sjefene snakket om viktigheten av å trene. Kontorer ble tegnet om for å oppmuntre til mer bevegelse, og miljøer ble fylt med møbler trukket i materialer som minnet om treningstøy.

2015 ble året da anti-forbruk og miljøtenkning slo gjennom. En av verdens mest innflytelsesrike personer innen design, Daniel Charny, mener at vi går mot en verden der vi vil være mer involvert i fremstillingen av produktene. For å føle oss mer delaktige – og gjerne ved å gjenbruke. Han kaller bevegelsen “makers & fixers”, der alt er egenprodusert og er en motsats til masseprodusert og “quick fix”.

En utvikling som kan kobles til personifiseringstrenden, der alt skal være personlig og miljøvennlig. Når du har vært delaktig i arbeidsmiljøet, øker både velværen og prestasjonene. Om ikke annet får du ta en mosjonsrunde i lunsjen.

KINNARPS NEXT OFFICE™

I dag er jobben ikke det man går til, i dag er jobben det man gjør. Arbeidsmetodene endres i takt med teknologien, og de tradisjonelle arbeidsplassene gir plass for nye. Next Office er Kinnarps' syn på fremtidens arbeidsmiljøer. Konseptet, der en mulig løsning er aktivitetsbaserte arbeidsmåter (Activity Based Working = ABW), bygger på Kinnarps' tolkning av forskning, nye ideer og kunnskap som generer nye løsninger for fremtidens arbeidsplasser. ABW er en arbeidsmåte der det aktivitetsstyrte arbeidsmiljøet tilpasses til det faktiske belegget, og den personlige arbeidsplassen byttes ut med en mengde fleksible, funksjonelle og stimulerende miljøer som støtter ulike oppgaver. Graden av aktivitetsbaserte arbeidsmåter avhenger av den aktuelle bedriftens organisasjonsstruktur og medarbeidere.

En vanlig dag på jobben innebærer mange ulike oppgaver. Dagens teknologi gjør det mulig å utføre dem i ulike miljøer, både på og utenfor arbeidsplassen. Der vi tidligere gikk på jobben, tar vi i dag med oss jobben dit vi går.

Det personlige skrivebordet kan fjernes til fordel for flere ulike typer stedsuavhengige arbeidsrom. Små, stille rom langs åpne kontorlandskap der samtalen flyter. Ulike typer møterom plasseres ved siden av en lounge for en mer avslappet atmosfære der det gis rom for spontane sammenkomster.

Next Office-filosofien tar utgangspunkt i et helhetlig perspektiv som omfatter alt fra innredningsløsninger til lyd, lys og luftkondisjonering og teknologi, der hver komponent er en avgjørende del av en vellykket helhet. 

Gevinstene ved den aktivitetsbaserte løsningen Next Office er mange. Reduserte kostnader til lokaler, takket være arealer som utnyttes effektivt. En mer holdbar og fleksibel arbeidsplass som kan tilpasses endringer i arbeidsstokken i mange år fremover. Større kreativitet når det skapes plass for spontane møter. Og ikke minst økt velvære hos medarbeiderne, som får mulighet til å flytte seg mellom flere ergonomisk riktige miljøer – tilpasset til hvilke oppgaver som skal utføres.

KINNARPS NEXT OFFICE™
1

STÅ OPP FOR HELSEN DIN

De fleste sitter for mye stille for sitt eget beste. Hev- og senkbare bord er en god begynnelse. For at bordet skal fylle sin funksjon er det viktig å blande sittende og stående stilling regelmessig. Å reise seg i ti minutter nå og da høres ikke mye ut, men det utgjør stor forskjell for kroppen.  Stå opp for helsen din før verk i nakke, skuldre og rygg minner deg på hvor viktig det er.

2

TA EN AKTIV PAUSE

En kort pause en gang i halvtimen er det første steget mot et sunnere liv. Men å ta en pause er ikke det samme som passiv hvile. Tvert imot. Du skal helst bevege litt på deg når du tar pause. Lett muskelbelastning setter i gang en rekke positive prosesser i kroppen.

3

HOLD HODET HØYT

Vi tilbringer mange timer hver dag foran skjermen. Skjermen i seg selv er ikke problemet, men den kraftige belastningen vi utsetter nakken for når vi luter oss ned mot telefoner, iPhoner og bærbare datamaskiner. Det kan forårsake smerter i nakke- og skulderpartiet, men kan også føre til at vi blir trette, anspente og får vondt i hodet. Det beste tipset er å ta en pause fra teknologien en stund. Hvis det ikke er mulig, gjør det en stor forskjell å løfte blikket og holde hodet litt høyere for å avlaste nakken og få en bedre kroppsholdning.

4

SITT GJERNE, MEN IKKE STILLE

Har du vanskelig for å sitte stille? Gratulerer! Den beste måten å sitte på, er nemlig å gjøre det med variasjon, bevegelse og aktivitet. Derfor er det bra om du har en kontorstol som følger kroppen din i stedet for motsatt, som er lett å stille inn etter akkurat deg, og som gir deg mulighet til å sitte på så mange forskjellige måter som mulig.

5

OG SÅ DET MAN IKKE SER

Den usynlige lyden og lyset påvirker deg mer enn du aner. Lyd og lys handler mye om planlegging av arbeidsplassen, og er noe man personlig ofte ikke kan påvirke så mye. Noen nyttige tips kan likevel gjøre miljøet bedre for deg. Når det gjelder lyd er omtanke et godt utgangspunkt. En lavmælt samtale forstyrrer mindre enn en høylytt. Når vi snakker i telefonen, har vi en tendens til å snakke høyere enn nødvendig. Gå om mulig et stykke unna for lengre samtaler.For lite lys gjør at kroppen utsondrer melatonin, som gjør deg søvnig. God belysning er altså en lys idé hvis du vil holde ut hele dagen. Sørg for at du selv kan justere belysningen med tilleggslamper.

Fields
LA LYSET GJØRE JOBBEN
DEN STILLE REVOLUSJONEN

FIELDS

Den modulbaserte og fleksible møbelserien Fields er en av byggesteinene i konseptet Next Office™- Activity Based Working. Fields skaper muligheter for individuell tilpasning av en arbeidsplass for alle personers ulike forutsetninger og behov. Intervju med Olle Gyllang, designstrateg hos Propeller Design:

HVORDAN BLE IDEEN TIL FIELDS FØDT?
– Konseptet Fields er basert på grundige analyser og strategier som er utført av Kinnarps. Allerede da vi ble koblet inn i prosjektet visste man derfor hva man ville ha, og mitt oppdrag ble – sammen med teamet hos Kinnarps – å finne en løsning på et behov som allerede var identifisert.

HVA ER DIN TANKE BAK DESIGNET?
– En stor del av arbeidet med å utvikle Fields har vært å skape gode forutsetninger for ulike arbeidsbehov og aktivitetstyper. Fra at man vil trekke seg unna og arbeide uforstyrret og konsentrert, eller ta en stille pause, til møter i mindre grupper. Fra det private til det sosiale, der både individene og gruppen finner det rommet man trenger. Konseptet består av et stort antall moduler og funksjoner, der alle deler kan kombineres for å skreddersy møblering ut fra kundens ønsker.

HVORDAN MØBLERER MAN BEST MED FIELDS?
– Slik jeg ser det, har vi skapt byggesteinene og mulighetene for at arkitekten ut fra rom, behov og sammenheng kan utforme et godt og funksjonelt miljø med stor variasjon i både uttrykk og bruk.

LA LYSET GJØRE JOBBEN

MENNESKEKROPPEN STYRES AV DEN BIOLOGISKE KLOKKEN – SOM IGJEN STYRES AV LYS, BELYSNING OG LYSSETTING, NOE SOM ER VIKTIG FOR OSS SIDEN VI BRUKER I GJENNOMSNITT 90 % AV VÅR VÅKNE TID INNENDØRS.

LYSET HAR EN ENORM EFFEKT på oss mennesker. Naturligvis på synet, men også på humøret og aktivitetsnivået. Den menneskelige døgnrytmen er tilpasset solen. Vi er mer opplagte og presterer bedre om dagen, og henter oss inn om natten.

GLØDELAMPE, LYSRØR ELLER LED?
Vår reaksjon på lys henger sammen med lysintensitet og fargetemperatur. Derfor har egenskapene og kvaliteten på det kunstige lyset i omgivelsene stor betydning. Glødelampen har hele spekteret av lysbølger, akkurat som dagslys, men er en lite energieffektiv lyskilde. Lyset fra lysrør har ikke samme spekter, og har derfor ikke samme virkning på lysbehovet vårt. Enkelte lyskilder er følsomme for vekselstrøm, noe som skaper et subliminalt flimmer som kan gi hodepine og skape opplevelse av stress. 

De nye LED-lampene er et godt alternativ, ettersom de er energieffektive, har svært god fargegjengivelse og liten mengde subliminalt flimmer. Det er viktig å være grundig når man velger LED-lamper, siden kvaliteten kan variere svært mye.

HUMAN CENTRIC LIGHTING – BIOLOGISK EFFEKTIVT LYS
Belysningen har også ikke-visuelle virkninger. Human Centric Lighting er såkalt dynamisk lys, der man kan variere både belysningsstyrke og lysfarge gjennom dagen. Dette kan støtte den menneskelige døgnrytmen, øke konsentrasjonen, forebygge søvnproblemer og forbedre vår generelle velvære. Slike løsninger på skoler, kontorer og sykehus kan gi elever, personale og pasienter økt energi og motivasjon. I land med lite dagslys i vintermånedene kan justerbar fargetemperatur redusere vinterdepresjoner og andre sesongrelaterte sykdommer.

THORBJÖRN LAIKES GODE RÅD FOR ET GODT LYSMILJØ PÅ ARBEIDSPLASSEN.

DAGSLYS ER DEN BESTE KILDEN
Vinduer er den absolutt beste lyskilden man kan ha. Det finnes ikke noe annet lys som kan erstatte dagslyset helt og holdent.

MYE LYS, MEN IKKE BLENDENDE
Det beste er indirekte lys, som settes via vegger og tak. En blendende lampe kan ha direkte negativ innvirkning på kroppen, fordi vi unngår lyset, noe som i sin tur gir feil arbeidsstilling.

BLAND LYSKILDER
Lysrørlys gir godt generelt lys. Bland med den nye typen diodelys med smal lysstråle, som du kan bruke til å forme lys og skygger i rommet.

BRUK RIKTIG LYSSETTING
Gode lamper har reflektorer som motvirker blending. For å unngå gjenskinn og refleksjoner i skjermer, bør de plasseres i taket med indirekte lys rett bak selve arbeidsplassen.

KOMPLETTER MED PERSONLIG LYS
Alle mennesker har forskjellig lysbehov. Det er viktig å kunne styre sitt personlige lysbehov. En skrivebordslampe kan være løsningen.

ALDEREN PÅVIRKER OSS
Lys er svært viktig for unge mennesker, fordi dårlig lys kan føre til nærsynthet. Ved alderen 40+ blir lysbehovet stadig større, og det er vanlig å få behov for økt lysmengde.

DEN STILLE REVOLUSJONEN

Siden den verken er synlig eller følbar, er lyd en viktig ergonomisk komponent som ofte blir glemt. Lisbeth Forsberg, akustikkansvarlig hos Kinnarps, mener det er på tide å snakke høyere om lyd.

All lyd er ikke støy, og total stillhet er sjelden å foretrekke. Enkelte lyder vil og trenger vi faktisk å høre så godt som mulig. At vi dessuten har ulik følsomhet for lyd, og oppfatter lyd på svært ulike måter, er noen av faktorene som gjør lyd til et komplekst tema innen helhetsergonomien.

– Vi vet at lyden påvirker prestasjonsevnen, at den kan forårsake stress, hodepine og konsentrasjonsvansker, men også fysisk smerte i skuldre og nakke. Samtidig er lyd uunngåelig på arbeidsplassene våre.

SKJERM MOT STØY
Man kan gjøre mye med lydmiljøet hvis man bare er oppmerksom på det og blir bevisst på hvordan det påvirker oss. Et fleksibelt miljø med flere ulike lydrom er det aller beste for å skape et godt arbeidsmiljø, og her har mobile lydabsorbenter en viktig funksjon.

– Fordelen med skjermer, i tillegg til at de demper lyd, er at de også gjør kontoret fleksibelt og mulig å tilpasse til nye behov, sier Lisbeth Forsberg. Man må være spesielt nøye med å skjerme av rundt maskiner og områder som durer, surrer eller bare støyer litt ekstra. Skjermer mellom ulike arbeidsplasser demper lyden i et kontorlandskap, uten at man mister fordelene ved økt nærhet og kommunikasjon.

– I årenes løp har jeg observert flere eksempler på miljøer der lydergonomien er glemt helt. Nå ser jeg mange positive tegn på at utviklingen går i riktig retning. Det er en stille revolusjon på gang.

Det handler om mennesker.