Leveranse til det underjordiske

Sveriges dypeste kontorarbeidsplass ligger i Kiruna. I LKAB-gruven, 775 meter under bakken. Og som om ikke det var nok: Snart er det tid for å begi seg enda lenger ned for etter hvert å innrede blant annet kontorer, kantine og øvrige rom for personale på nesten 1 400 meters dyp.

En av de første science fiction-romanene, Jules Vernes ”Reisen til Jordens indre”, har fascinert generasjon etter generasjon helt siden 1864. En reise på bare tusen meter under jorden lyder imidlertid også en smule skremmende. Men også pirrende for fantasien, og eksotisk.

Tanken på at det kan finnes bilveier som leter seg ned til et nivå på 1045 under bakken, er spennende,  men i Kiruna er det hverdagskost. Der finnes det 45 mil med svingete kjørebaner som trafikkeres daglig – frem og tilbake. Christer Emanuelsson, som har jobbet i gruven i 25 år, og hans arbeidskamerater tar altså det hele med stor ro. Sier at forskjellen mellom der oppe og her nede ikke er spesielt stor – Jo, det er klart, om man tenker etter. Men det ser i grunnen ut omtrent som på en hvilken som helst arbeidsplass her. Det er naturligvis ganske skittent og litt mer støvete her enn det som er vanlig. Det passer ikke akkurat med hvite duker. Det kommer vel ikke til å skje noe dramatisk i morgen heller. Driften er sikret frem til 2012, men deretter er det på tide å flytte ned til neste hovednivå. Det skal ligge på 1365 meter dyp.

Flyttingen enda lenger ned henger sammen med jernmalmens utstrekning. ”Malmkroppen” løper diagonalt under selve byen Kiruna. Man må dypere og tvinges til å sprenge seg inn under den nåværende bykjernen. Sprekkdannelser og rasfare gjør at deler av byen må flyttes. Diskusjonene om hva, når og hvordan har pågått i flere år. Enkelte infrastrukturelle omgjøringer som for eksempel  ømdistribusjonen er nå klare. Byggingen av en ny jernbanestrekning har akkurat startet, men mange ”myke” overveielser når det gjelder hvilke bygninger som er verd å ta vare på, gjenstår. En avgjørelse om hvor alt skal flyttes, ble i hvert fall tatt for en stund siden, nemlig i nordvestlig retning mot nåværende Luossavaara. At den vakre, unike kirken skal være med, virker de fleste å være enige om – selv om den ikke anses for å være truet før rundt år 2033.

Tøff, men også hjemmetrivelig arbeidsplass
I snart ti år har Kinnarps levert alle møbler til LKAB. Det tøffe miljøet, jo, det er tøffere enn andre, til tross for Christer Emanuelssons ”hvilken som helst arbeidsplass”, og stiller store krav til slitesterk og robust innredning. En stor del av arbeidet under jorden skjer fra betjeningspanelene i kontorlandskapet. Boring og lasting av malmen overvåkes via datamaskiner. Enkelte bord er ”spesialtilpasset” for LKAB, annet er hentet fra standardsortimentet. Ergonomi er ytterst viktig, og et gjennomgående krav når det gjelder kontorinnredningen, er hev- og senkbarhet. Ettersom støv fra gruvegangene trenger seg inn og arbeidsklærne som oftest er litt mer skitne enn klærne til vanlig kontorpersonale, må bordflatene være ekstra slitesterke. Bjerke- eller bøkelaminat oppfyller som oftest kravene her nede.Akkurat som på et hvilket som helst vanlig kontor, er det viktig at pauselokalene og personalkantinen i gruven oppleves som både hyggelige og hjemmekoselige. Derfor blir også stoppede sofaer og hvilemøbler kjørt ned under jorden.

Direkteleveranse til det underjordiske
Stefan Rova er en av Kinnarps’ seks ansatte i Kiruna. Iblant er han med på leveransen ned i gruven. Kinnarps har nemlig spesialutstyrt en bil og dermed fått tillatelse til å kjøre ”skråbanen” som heller 45 grader, ned til den befolkede ”byen” på over tusen meters dyp. Fra denne er det steder som strekker seg ut til ulike deler av gruven. På dataskjermene er det mulig å overvåke alle deler av det vidt forgrenede anlegget. Bilen som er godkjent for underjordisk bruk, har blant annet brannutstyr som kontrolleres én gang i året. Alle i staben til Kinnarps har også fått spesiell sikkerhetsopplæring for å få lov til å kjøre ned og arbeide i gruven. Ved større leveranser er jo ikke bare montørene, men hele teamet med på møbeltransporten ned. – Denne servicen, å kunne tilby direkteleveranse og montering uten mellomledd også under jorden, er selvfølgelig en fordel for oss, sier Stefan Rova.

”Sprekkdannelser og rasfare gjør at deler av byen må flyttes. Diskusjonene om hva, når og hvordan har pågått i flere år. ...At den vakre, unike kirken skal være med, virker de fleste å være enige om – selv om den ikke anses for å være truet før rundt år 2033…”

For de fleste innbyggerne i Kiruna, inkludert både Christer Emanuelsson og Stefan Rova, finnes det knapt noe annet alternativ enn fortsatt LKAB-drift og dermed flytting av byen. Samfunnet rundt Kiruna er bare rundt hundre år. Før LKAB begynte å utnytte malmen, var det ingenting der. Få innbyggere er født og oppvokst i Kiruna, og enda færre har bodd der i flere generasjoner. Og nå kommer byen til å dø ut av seg selv hvis ikke LKAB kan fortsette å bryte jernmalmen.

Så å si alle familiene er avhengige av Kiruna-gruvens eksistens,selv om bare 300-500 personer,21 skift i uken, arbeider i den i dag under den rådende konjunkturen. Borehullene fylles hver kveld med sprengemner som detoneres ved halvtotiden om natten. Da rister hele byen. LKAB er en trussel mot Kiruna, men også byens eneste mulighet.

LOTTA JONSON